Tett på: Anne Hytta & Telemark kammerorkester

Foto: Agnete Brun

Den 18 februar har man muligheten til å høre Anne Hytta og Telemark kammerorkester på konsert på Nasjonalmuseet, og Anne Hytta gleder seg til å fremføre sitt crossover-prosjekt i en så stemningsfull ramme.

Verket «Brigde» er for ti strykere inkludert meg selv på hardingfele pluss en vibrafonist, og jeg ser vel litt på det som en kulminasjon på noe som jeg har hatt i tankene over lang tid. Jeg har gradvis begynt å bevege meg mot større ensembler den siste tiden, og latt meg inspirere av muligheten til å løfte de små detaljene i folkemusikken frem i et orkesterformat. Målet har da vært å skape musikk der de sterke kvalitetene fra flere tradisjoner kan møtes i et nytt uttrykk, forteller Anne entusiastisk.

Selve musikken oppleves veldig enhetlig, og klangene fra hardingfela glir veldig sømløst inn og ut av orkesterklangen. Selv fremhever Anne klang og stemninger som viktige bestanddeler i musikken sin.

Klangen på verket henger mye sammen med at jeg skriver musikk som låter ideelt for hardingfele, som i seg selv er et borduninstrument med resonerende strenger. Jeg har også stemt fela mi likt som orkestermusikerne, som også gir et veldig overtonerikt lydbilde. I tillegg spilte vi inn platen i Lommedalen kirke, et rom som ivaretar den lyse og porøse klangen i musikken på en veldig fin måte, sier Anne, og forklarer videre hvor hun henter inspirasjonen fra i folkemusikken.

På en måte har jeg alltid følt på en liten sorg når jeg spiller slåttemusikk. Det er musikk med så mye tettpakket informasjon bestående av små lekre detaljer, og det farer bare forbi uten at man virkelig har mulighet til å nyte dem. Så jeg har alltid søkt et uttrykk som gjør at du kan stoppe opp, forstørre de fine detaljene og vise dem frem.

Denne formen for stillstand og fokus passer også bra når musikken skal fremføres på et museum. Selv om musikken ikke skal linkes opp til et spesielt bilde er det likevel en nær link mellom bildekunst og Annes musikk.

Jeg synes det er veldig gøy og ærefullt over å bli spurt om å spille på denne utstillingen, fordi jeg tenker mye i teksturer og bilder når jeg lager min musikk. Store deler av musikken vi skal spille er rett og slett bilder eller en tilstand, snarere enn et musikalsk forløp fra a til b. Det er en kvalitet jeg setter veldig pris på i musikk, alt som kan skape assosiasjoner og tvetydigheter og ikke er et etablert løp, forteller Anne med entusiasme. Da er det ekstra interessant at ordet brigde faktisk henspiller på noe som er foranderlig, en slags overgang mellom tilstander.

Brigde betyr endring og overgang, og for folk som meg som er vokst opp med å delta på lokalkappleiker, så husker man brigde som en egen kategori som man ble bedømt i. Det handlet om hvordan du formet overgangene mellom de forskjellige delene, rett og slett hvordan du satt sammen og bygget opp en slått. Selve kategorien er borte for lengst, men bevisstheten om begrepet er fremdeles til stede. Det blir jo etterhvert et veldig personlig kjennemerke, man går jo gjerne fra å kopiere sin læremester til å skape sin egen stil på det.

På konserten har Anne med seg ti musikere, et samarbeid som har vært en udelt positiv opplevelse å ta del i.

Samarbeidet med Telemark Kammerorkester har vært en drøm for meg, de er så lyttende og åpne, samtidig som de tar med sitt eget i uttrykket. Jeg må spesielt få trekke frem spillende leder Emilie Heldal Lidsheim, hun har en intuitiv forståelse for prosjektet kombinert med en voldsom formidlingsevne og glede som imponerer meg veldig. Det har vært utrolig lærerikt å jobbe med ensemblet, og vi har lært mye av hverandre. For litt siden lærte jeg dem en sang på gehør, og måten de da tok det til seg og fremførte det på var veldig interessant, det ble organisk på en helt ny måte. Derfor gleder jeg meg ekstra siden dette faktisk blir en liten del på vår konsert på Nasjonalmuseet, avslutter Anne.