Antonio Stradivari

ca. / c. 1644–1737, Cremona
Stradivari er ansett å være den beste fiolinmakeren av dem alle. Han bygger instrumenter som i dag er uhyre ettertraktet av musikere og samlere. I løpet av sitt lange liv lager han over 800 fioliner, bratsjer og celloer, og både stilen hans og de mange finessene han utvikler har innflytelse på fiolinmakere verden over.

Acknowledged as the finest violin maker of all time, Stradivari creates instruments that are now the most sought-after by players and collectors. In the course of his long career, he makes well over 800 violins, violas, and cellos, introducing many refinements and developments of style that have influenced violin makers throughout the world.

Fiolin / Violin “Rivaz”
1707
Spilles av / Played by Eldbjørg Hemsing
Dextra Musicas samling / collection

Denne fiolinen er laget på begynnelsen av det som i dag omtales som Stradivaris «gylne periode» (ca. 1700–1720). De fleste av mesterverkene hans ble til i denne perioden. Denne fiolinen har overlevd i svært god stand. Den er første gang registrert i England rundt år 1800. I 1864 blir den testamentert til den ungarske fiolinvirtuosen Joseph Joachim av en velstående aksjemegler ved navn Alexander Rivaz, men fra 1880-årene av har den vært eid av en lang rekke samlere, og har for en stor del sluppet påkjenningene ved konsertbruk. Baksiden er skåret ut av et enkelt stykke vakkert flammet lønnetre. Les mer.

Made at the beginning of what is now known as Stradivari’s ‘Golden Period’  (c. 1700–1720), to which most of his masterpieces can be dated, this violin has survived in very fine condition. It is first recorded in England around 1800. In 1864, a wealthy London stockbroker named Alexander Rivaz bequeaths it to the Hungarian virtuoso Joseph Joachim, but from the 1880s on, it is in the possession of a series of collectors, thus largely escaping the demands of concert performance. The back is carved from a single piece of beautiful, figured maple. Read more.

Fiolin / Violin “Duc di Litta, Arditi”
1689
Spilles av / Played by Elise Båtnes
Dextra Musicas samling / collection

I Stradivaris tidligere periode er han sterkt påvirket av Nicolo Amati, hans forgjenger i Cremona, og lager fioliner i samme stil. Arditi-fiolinen er en av hans siste i denne stilen. I 1846 går Duc di Litta til innkjøp av denne fiolinen for at den piemontesiske fiolinisten og dirigenten Luigi Arditi, som den har fått sitt navn fra, skal spille på den. Fiolinen kjennetegnes av det påfallende monogrammet «AS», innprentet på halsknappen. Dette gjør at den kan knyttes til en bratsj Stradivari laget i 1690 som en del av en kvintett for Medici-familien, som også har et monogram på halsen. Fiolinen er for øvrig fortsatt utstyrt med den opprinnelige halsen, noe som er svært uvanlig, siden slitasje fra fiolinistenes hånd gjennom flere århundrer, ofte fører til at halsen må erstattes, selv om den opprinnelige snekken gjerne bevares. Les mer.

During his early period, Stradivari is strongly influenced by his predecessor in Cremona, Nicolo Amati, and the Arditi is one of his last violins in this style. In 1846, the Duc di Litta purchases the instrument for the use of the Piedmontese violinist and conductor Luigi Arditi, after whom it is named. It is remarkable for the unique ‘AS’ monogram branded on the back button. This may connect it with a viola made by Stradivari in 1690 as part of a quintet for the Medici family, which has a similar monogram at the end of the neck. The neck itself is very unusual in being the original. In most historic instruments the neck has to be replaced after centuries of wear from the player’s hand. Read more.

Bratsj / Viola “Gibson”
ca. / c. 1734
Spilles av / Played by Marie Chilemme
Stiftung Habisreutinger, St. Gallen, Sveits / Switzerland

En Stradivarius-bratsj er et sjeldent instrument, Stradivari lager knappe tjue til sammen, og dette er hans siste. Den blir til i verkstedet hans da han er rundt nitti år gammel, og instrumentet viser at sønnen Omobono og Carlo Bergonzi også bidrar i arbeidet. Den har en bemerkelsesverdig historie som kvartettinstrument: Når instrumentet brukes i konsert under utstillingen, er det tredje gang det inngår som del av en ren Stradivarius-kvartett. Den første er en kortlevd kvartett ført sammen av markien av St. Senoch, mens den andre blir dannet av en senere eier, kaptein Henry S. Murray. Bratsjen har navn etter George Alfred Gibson, bratsjisten i Joachim-kvartetten som Joseph Joachim etablerer i 1869. Dette forteller oss at den kan ha blitt spilt ved siden av fiolinen Rivaz som Joachim ervervet i 1864.

Stradivari violas are rare. He makes less than twenty altogether and this is his last. Made in his workshop when the master is around 90 years old, it shows the assistance of his son Omobono and Carlo Bergonzi. It has a remarkable history as a quartet instrument. Its use in the concert during the exhibition period is the third time it features in an exclusively Stradivari quartet. The first is assembled briefly in 1885 by the Marquis de St Senoch, the second in 1890 by a later owner, Captain Henry S. Murray. The instrument is named after George Alfred Gibson, the violist of the Joachim Quartet, founded in 1869 by Joseph Joachim. This suggests it may also have been played alongside the ‘Rivaz’, which Joachim acquires in 1864.

Foto/ Photo: J & A Beare, Dextra Musica/ Richard Valencia. Foundation Habisreutinger.